Nest siste NC helg ble ikke helt som forventet, med grei motivasjon og god form håpet jeg å kunne få to gode løp i helgen. Lørdag var for så vidt helt greit fram til jeg tryna, shit happens! Søndag ble veldig fram og tilbake om jeg skulle starte. Med et alltid sterkt ønske om å sykle ritt ble det vanskelig å kjenne etter hvordan kroppen var. Jeg trillet litt på asfalt og følte meg ok, med en sammenlagt plassering i bakhodet bestemte jeg meg for å kjøre. Ut fra start ble jeg hengende etter allerede, kjørte hardt i første bakken og følte meg ok. Men med engang jeg kom i terrenget og spesielt nedover kjente jeg ikke bare kroppen var stiv og ekkel med hodet var låst også. Jeg forsøkte og forsøkte, men sto av etter litt over en runde kjørt. Nok engang overkjørte jeg kroppens signaler, irritert igjen over det men jeg valgte hvert fall å prøve. Det er jo alltid greit så slipper man hva hvis og at osv.…

Nå er jeg hjemme igjen og pleier kroppen så godt jeg kan, i går var det naprapat besøk for å forsikre at ingenting var slått skeivt og evt feil kompensasjoner. Albuen som så verst ut i begynnelsen har blitt veldig fin. Hoften derimot er rimelig hoven og øm. Ikke bare er det vondt og ikke trenbart men i tillegg ser jeg feit ut, siste man trenger når man ikke får trent….

Birken er til helgen og gledet meg stort til det, gjør for så vidt det fremdeles. Trening fram mot rittet blir begrenset og fokuset blir mer å bli helt fin i kroppen. Blir uansett en fin tur og birken er jo alltid en folkefest uansett.

Vil ønske alle lykke til i Birken og ellers en flott uke J