Forrige ritthelg måtte fordøyes litt utover uken, som alle andre TERRENGSYKKELRITT i min historie fulgte denne opp med nok et crapy utfall, dette grunnen til sen oppsummering, men her er den:

Dro samlet nedover torsdag ettermiddag, grei kjøretur og ikke alt for dårlige bein ved ankomst. Fredag brukte vi dagen på å sykle en runde i løypa, utrolig fine forhold med lite gjørme og mye dugnadsarbeid hadde gjort traseen til en drøm. Fredag kveld nøt teamet en god middag på Rica Helsfyr, spenningen satt godt i rommet da vi gledet oss veldig til morgendagen!

Rittet:

Med tidlig start og EMIT brikke kluss ble det tilnærmet null oppvarming, gruet meg da selvfølgelig litt med å komme igang. Men jeg hadde glemt hvordan åpningsfarten var på marathon ritt, utrolig sakte. Etter start loop inne på stadion lå jeg godt plassert og vi begynnte ferden inn i marka. Inn i første terreng parti stakk min sti kåte lagkamerat i et aldri så lite umennesklig tempo og la oss igjen i gjørma. Etter første parti kom vi ut på grusen, jeg lå rett bak tre mannsgruppen Saw, Austad, Thoresen, og Ola alene der framme. Jeg begrenset luken og tapte ikke alt for mye tid, jeg fokuserte på å finne flyten og visste at jeg hadde mye å hente i terrenget. Jeg følte meg trygg, sprek og fokusert. Opp mot skullerudåsen begynnte det å gå gradvis nedover og jeg gledet meg til utforkjøringen. Så; swoop lå jeg godt fordelt utover røtter og stein. Med det første tenkte jeg dette går jo fint, syter ikke over småfall. Men etterhvert jeg kom igang og humpet meg nedover innså jeg fort at rittet nok en gang hadde gått fløyten. Jeg slo hånda mi ganske bra og det gjorde til tider meget vondt i tekniske parti, jeg trillet derfra rolig ned og til ritt arenaen.!!

Slike ritt lærer jeg mye av som syklist, såret stolthet og kropp på engang er mye å håndtere for en stakkars sjel. Sykling er jo ikke alt…men der og da føltes det faen meg ikke langt unna!!! Av og til tror man at dette er dagen, men så har man den ikke likevell. Etter noen rolige dager sank hevelsen på hånda fort og jeg hadde nok kun en liten brist. Dette er jeg selvfølgelig veldig lettet for.Vil også benytte anledningen til å beklage ovenfor de jeg evt skremte ute i Østmarken denne flotte lørdagen med diverse banneord og høye brøl…

Kjip dag, ikke bare for meg, men også Ola som hadde sitt livs løp. Derav lærte vi et flott ordtak dedikert Thor Olav Kjøren. “Jaja gutta, det e beer å ha uhell enn å bli frakjaurt”

Som Ola sier “Shit Happens” og jeg følger opp med “WE’LL BE BACK!!

See ya :)